Hvert halvår gjennomfører vi ei temauke som tar for seg en tidsperiode i historia tverrfaglig. I vår arbeidet vi med 1700-tallet, og i uke 50 er det tida 1800-1850 som skal under lupen.
For elevenes del henter vi ut eksempler på typiske personligheter og verker, og kun et par årstall som skal bankes. Vi prøver å få et inntrykk av kunst, musikk, politikk, tekonologi, litteratur og vitenskap i perioden gjennom å bli presentert for alt dette samtidig. Forhåpentlig ender det i et slags tidsbilde.
Perioden vi skal jobbe med nå er svært interessant for dannelsen av den moderne verden. Til inspirasjon for meg selv (og forhåpentlig for andre) har jeg satt sammen denne oversikten over hendelser i perioden, ikke primært for å bruke til elevene, men som ideliste når en skal sette seg inn i tida:
1800-1850: DET KOKER I VERDEN OG DEN MODERNE TID SKYTER FART
Norge:
I 1811 får Norge et norsk universitet i Oslo. Tidligere måtte man ta høyere utdanning i København.
Grunnlovsforsamlinga på Eidsvoll skriver under en norsk grunnlov 17. mai 1814. Vi kommer i krig med svenskene samme sommer, og vi går over fra en dansk union til en svensk union.
Selveiende bønder får innflytelse gjennom Stortinget.
Svenske konger er også konger av Norge. Når kong Karl 14 Johan dør i 1844, etterfølges han av Oscar 1 som norsk-svensk konge.
Verden:
Napoleon blir utropt som keiser i 1805, og det meste av Europa ledes inn i en urolig periode med kriger, gjenerobringer, pest og sult under det vi samlet kaller ”Napoleonskrigene”. I 1815 blir Napoleon forvist til St. Helena, der han dør noen år senere.
Storbritannia er sjefer på havet. De tar Kapp-kolonien i Sør-Afrika i 1801. Noen år senere møter de overraskende sterk motstand fra zuluene, som stopper britenes herredømme i Natal.
I Nord-Afrika oppdager man at elva Nilen er seilbar helt til Juba i Sudan.
I 1824 sender britene den første lasten med straffanger til Brisbane i Australia. Admiral Beaufort utvikler en vindskala som gjør at man kan beskrive og sammenligne vindstyrker på havet.
Britene vinner slaget ved Trafalgar i 1805.
I 1837 starter dronning Victorias lange regjeringstid i England. Like etter starter britenes opiumskrig mot Kina, som vil ha slutt på opiumshandelen i landet sitt. Til slutt, i 1841, må Kina avstå Hongkong til britene. I India må sikhene oppgi den sterke kampen mot britene i 1849.
I 1801 har USA ca. Like mange innbyggere som Norge har i dag. På denne tida blir bomull den viktigste eksportvaren fra USA, og det vedtas lover som gjør at amerikanske territorier kan danne delstater.
I Konstantinopel har de mektige janitsjarene styrt i en lang periode, men den osmanske sultanen gjør slutt på det i 1826. I 1841 blir det inngått en internasjonal avtale om suverenitet for det osmanske rike i Tyrkia.
Læreren Hong Xiuquan leder Taipingopprøret mot regimet i Beijing, noe som blir starten på 14 års borgerkrig i Kina som ender med at folkeopprøret slås ned.
Stater oppstår- krig og uro:
Mexico erklærer seg uavhengig av Spania i 1813. Seks år senere selger Spania alt spansk land de sitter på øst for Mississippi til USA, inkludert Florida.
Hellas erklærer uavhengighet i 1822, noe som blir starten på en lang krigsperiode inntil stormaktene Frankrike, Storbritannia og Russland garanterer for Hellas i 1830, samme år som Belgia blir egen stat.
I 1822 blir Brasil uavhengig stat, Libera blir den første republikken i Afrika, og Portugal får sin egen grunnlov.
Mexico blir republikk i 1824, samme år som Simon Bolivar utroper seg selv til ”keiser av Peru”. Bolivia blir selvstendig i 1825. I tiårene som følger bryter det ut kriger og borgerkriger i mange land i Sør-Amerika.
Egypt erklæres uavhengig i 1833.
Harde tider:
Bølger av pest og hungersnød gjør livet til et mareritt for mennesker i hele verden.
De afrikanske hovedlandene blir fordelt mellom de europeiske stormaktene Frankrike og Storbritannia. I 1830 okkuperer Frankrike Algerie.
De indianske urfolkene i Amerika fortrenges fra leveområdene sine, og krig, sykdom, jordtyveri og slaveri reduserer den indianske befolkninga til en brøkdel. Seminole-indianerne beordres bort fra Florida i 1834, og og Cherokee-indianerne blir tvunget til å gi opp sine leveområder året etter. I 1847 starter det første gullrushet i California.
Japan rammes av en grusom hungersnød i 1833. Året 1845/46 rammes også Europa av en voldsom sultedød, der omlag to millioner mennesker sulter ihjel. Verst rammet er Irland, som tvinges til å sende sine landbruksvarer til England.
Vulkanen Hekla på Island har et stort utbrudd i 1836.
I 1848 fører omfattende tørke og hungersnød til opprør og politisk uro i Europa. Russland invaderer Ungarn. I Persia starter shah Naser al-Din si femti år lange regjeringstid som tappet den tidligere stormakta for rikdom, moral, makt og innflytelse.
Danske handelsstasjoner i Vest-Afrika, som også har vært i bruk som slavehandelsstasjoner, selges til Storbritannia.
Nye tanker slår gjennom:
I 1807 forbys slavehandel i det britiske imperiet, og året etter forbyr USA import av slaver fra Afrika, men man har fortsatt slaver.
I Frankrike vedtas en lov om pressefrihet i 1819, samtidig som Storbritannia vedtar sine Six Acts (kalt ”munnkurvlovene”) som begrenser presse- og ytringsfrihet drastisk.
I 1826 går det en bølge over England der det dannes fagforeninger blant arbeiderne, og i 1833 oppnår de at det innføres krav om fabrikkinspeksjon.
Marx og Engels formulerer ”Det kommunistiske manifest” i 1848.
Den tyske nasjonalforsamlinga i Frankfurt planlegger en føderal tysk stat, men har ikke makt bak kravene.
Innføringa av allemenn stemmerett i Frankrike i 1848 førte til at antallet borgere med stemmerett ble 50-dobla.
Livegenskap blir avvikla i Østerrike, som er ei stormakt i Europa. California forbyr også slaveri i 1850.
Et system for alderspensjon vedtas i Frankrike i 1850.
Dagligliv:
Fortsatt lever de fleste på landsbygda, men økende industrialisme og transport gjør at større byer vokser fram. Arbeiderklassen i disse byene lever under skrekkelige forhold. En ny borgerklasse av industrieiere og handelsmenn vokser fram og blir en mektig faktor.
Hestehale for menn går av moten.
I 1810 produseres den første hermetikken.
To franske leger begynner å bruke kinin mot malaria i 1820, med stor suksess.
Svovelfyrstikker lages av John Walker i 1827.
Louis Braille presenterer sitt første forslag til en blindeskrift i 1829.
Da McCormick oppfant den hestetrukne slåmaskina i 1834 ble høsting av gress og korn mye enklere. John Deere finner opp jernplogen i 1837 og effektiviserer med det jordbruket voldsomt.
Da Samuel Colt fant opp revolveren i 1835 ble det mulig å avfyre flere skudd etter hverandre uten å lade om.
Svensk-amerikanske John Ericsson finner opp den første propellen.
I 1839 patenteres det flere oppfinnelser som skal spille stor rolle i ettertida: Steinheil i Sveits har laget et elektrisk ur, og Goodyear finner ut hvordan man vulkaniserer gummi. Fototeknikk får sitt gjennombrudd med Talbots fotografiske negativer og Daguerres bilder på kobberplater.
I 1842 kom dansen polka på moten.
Det blir funnet opp en maskin som kan tvinne tau.
En hydraulisk kran for å løfte tung last kommer i bruk i 1844. Samme år trekker en amerikansk tannlege en tann under bedøvelse for første gang. Bedøvelsen som blir brukt er nitrogenoksid.
Elias Howe finner opp en symaskin i 1846. Da lager også italieneren Sobrero nitroglyserin.
Kunst og kultur:
Selv om klassissister og opplysningsmenn fortsetter sitt arbeid og sprer sine tanker videre i perioden, er den dominerende retningen i Europa romantikk. Romantikerne er opptatte av individet, følelsesuttrykk og kunstnerens genialitet. Nasjonale tradisjoner lovprises og naturen besynges som mystisk, vill og vakker.
Ideene fra den franske revolusjonen om folkestyre, rettsstat og systematisering ved hjelp av fornuft lever videre og munner ut i nye tankesystemer, filosofier og fag. Konservatismen oppstår som politisk ideologi som motsetning til radikal rasjonalisme. I neste omgang gir dette grunnlag for at kommunismen oppstår.
Kunstverk:
Jacques Louis David: ”Napoleon krysser Alpene” 1801
Goya: ”Den nakne Maja” og ”Den påkledde Maja” 1802
” Henrettelsen” 1815
William Blake: ”Pest. Den førstefødtes død.” 1805
Pradomuseet i Madrid åpnes 1818.
Universitet i Munchen 1826.
Musikk og komponister:
Beethoven produserer symfonier og andre verker i de første tiårene.
Schubert
Felix Mendelsohn-Bartholdy
Frederic Chopin
Robert Schumann
Richard Wagner: ”Tannhäuser” 1845
”Lohengrin” 1850
Johann Strauss den eldre
Forfattere og bokverk:
Hegel: ”Åndens fenomenologi” 1807
Goethe: ”Faust, første del” 1808
Jane Austen: ”Fornuft og følelser” 1811
”Stolthet og fordom” 1813
Brødrene Grimms eventyr 1814
Walter Scott: ”Ivanhoe” 1819
James Mill: ”Elementer i politisk økonomi” 1821
Aleksandr Pusjkin skriver den første russiske tragedie i 1825, ”Boris Godunov”.
”Eugen Onegin” 1832
Nikolaj Gogol
Victor Hugo: “Ringeren fra Notre Dame” 1831
Heinrich Heine
Edgar Allan Poe
Henrik Wergeland
Charles Dickens: “Oliver Twist” 1839
“David Copperfield” 1850
H.C.Andersen starter å skrive sine kunsteventyr.
Asbjørnsen og Moe arbeider med sin norske eventyrsamling 1842-44.
Søren Kierkegaard
Fjodr Dostojevskij 1847
Søstrene Brontë 1847
Henrik Ibsens første skuespill ”Catilina” 1850
Vitenskap og teknologisk utvikling:
Karl Gauss ”Aritmetiske undersøkelser 1801 (Abel, Galois)
Briten Trevithick finner opp ei dampmaskin med høyt trykk i 1802. Den første kommersielle dampbåtruta åpnes allerde i 1807 i New York. I 1818 krysset ”Savannah” Atlanteren på 26 dager, som det første dampskipet på ruta. Samtidig startes dampskipsfart på de store sjøene på grensa mellom USA og Canada, og man ser behovet for kanalbygging i området.
”Royal Williams” blir det første skipet som krysser Atlanteren med kun dampkraft i 1833.
Allerede i 1838 har ”Great Western” fått ned tida på atlanterhavskryssing til 15 dager.
Den første kryssinga med propelldrevet skip var i 1843.
Luddittene i England frykter at maskiner vil ta fra folk jobben og presse ned lønninger, og gjør opprør der de knuser maskiner på fabrikkene i 1811.
George Stephenson bygger damplokomotivet ”Blucher” i 1814, samme år som svensken Berzelius setter seg ned og sorterer og klassifiserer over 2000 ulike kjemiske forbindelser.
Stephenson står for bygginga av verdens første jernbanestrekning mellom Darlington og Stockton i England i 1825. I 1829 åpnes den første offentlige jernbanestrekning i USA, og i 1835 i Canada. Charles Page bygger det første elektriske lokomotivet i 1850.
Elektromagnetismen blir oppdaget ved en tilfeldighet av dansken Ørsted i 1819, noe som satte Michael Faraday på sporet av elektromagnetisk rotasjon et par år etterpå, og senere også elektrisk induksjon. I 1832 lykkes en fransk instrumentmaker med å lage en fungerende elektrisk generator.
Ørsted oppdager også en prosess for å produsere metallet aluminium.
Ohm formulerer sin lov om forholdet mellom elektrisk spenning og motstand, samtidig som den norske matematikeren Abel starter sine studier av elliptiske funksjoner.
Ordet ”biologi” brukes første gang i 1801. Senere oppdages cellekjerner i planteceller.
Doktor Semmelweiss oppdager i 1847 at det er en sammenheng mellom infeksjonssykdom og barselfeber, og at den overføres med et smittestoff som kan vaskes bort.
Charles Darwin får være med en vitenskapelig ekspedisjon med skipet ”Beagle” i 1831. Denne reisen inspirerte ham til å skrive sin berømte bok om artenes opprinnelse og utviklingslæra.
Lenger sør kartlegger ekspedisjoner kysten av Antarktis, og vitenskapsmannen James Ross får et stort område med hav og is oppkalt etter seg.
Von Buch gir ut sin ”Teori om vulkanisme” i 1834, og i 1840 lanseres en teori om at verden er blitt utsatt for gjentatte istider. Planeten Neptun rapporteres i 1841. Samme år blir ordet ”dinosaur” brukt for første gang.
Joule formulerer termodynamikkens første lov i 1843. Termodynamikkens andre lov formuleres i Tyskland i 1850. I 1848 introduserer Kelvin en skala for temperaturmåling som starter på det absolutte nullpunkt. Innenfor matematikken innføres det et logisk symbolspråk.
Kilder: ”Verdenshistorien i årstall”
Store Norske Leksikon
