6.-8. klassegruppa har arbeidet med hormoner i naturfag de siste ukene. Sammen har de kommet fram til ei rekke utforskerspørsmål som ble fordelt på dem, slik at fem elever undersøkte ulike deler av temaet. Det de fant ut, har Line limt sammen til ett dokument som gir en bra oversikt over temaet. Her kan du lese resultatet:
HORMONER: DET VI FANT UT I UNDRINGSPROSJEKTET
Skrevet og utforsket av Kaia, Austeja, Truls, Sigvart og Livijus
Sammenredigert og litt rettet av Line
Ordet ”hormon”
Ordet ”hormon” er gresk og betyr ”vekke til aktivitet”.
Hormoner i blodet
Hormonene er i blodet for å bli fraktet til de stedene de skal ha en virkning.
Det går an å måle mengden av hormoner i blodet ved å ta en blodprøve.
Disse målingene brukes til å finne ut om folk har hormonforstyrrelser (endokrine sykdommer). Blodprøver som leter etter hormoner kan også påvise graviditet, eller avsløre doping hos idrettsutøvere.
Hormonproduksjon
I denne delen handler det om kjertler og vev som lager hormoner, hvor hormoner blir ført, hva skjer med oss hvis vi ikke skulle hatt hormoner, og er det farlig å ha for mange hormoner.
Vi finner mange kjertler og vev som lager hormoner for eks.: hypothalamus som er i hjernen, i hjertet, i magesekken som får oss til å fordøye maten som vi har spist, ovarier (eggstokker) til kvinnfolk, testikler (hos mannfolk), skjoldbruskkjertelen, binyrene og flere.
Hormoner må komme først sammen med blodet til de stedene der det skal skje noe. Til alle hormoner er det sånn, men de virker forskjellig og på ulike steder. Til noen tar det lengre tid og for noen hormoner tar det mindre tid.
Hvis vi ikke skulle hatt hormoner så ville vi ikke fordøye maten som vi spiser, eller fått unger, vokse og bli voksne.
Det er veldig farlig å ha for mye eller for lite hormoner, det kan føre til mange forskjellige sykdommer som sukkersjuke. Sukkersjuke skyldes ubalanse av insulin, eller svekket virkning av det.
Friske personer burde ikke ha mer hormoner enn de trenger. Feil mengder hormoner kan endre både kroppen og psyken, og gjøre folk sjuke.
Hvorfor finnes det så mange ulike sorter hormoner i kroppen?
Det er fordi at hormonene skal gjøre så mange forskjellige oppgaver i kroppen og til hver oppgave trengs det et eget hormon.
Til hvert eneste hormon er det en ”mottaker” på cella. Hormonet binder seg altså bare til cellene som har riktig mottaker. Det trenger ikke vite hvor det skal, det bare flyter rundt i kroppen til det kobler seg fast i en mottaker.
Hormonene varer ikke evig. Noen av dem er så store at de går sund etter noen timer, dager, eller uker. Andre blir brutt ned i for eksempel leveren. Noen hormoner er proteiner, men de fleste er enklere som for eksempel adrenalin. Hormoner deles inn i steroider, peptider og tyroksinderivater med tyroksin, adrenalin og flere.
Adrenalin. Kilde: http://www.chemgapedia.de
Det finnes ikke hormoner bare hos mennesker
Det finnes også i andre skapninger som i planter, dyr og fugler.
De viktigste hormonene i planter:
-Auxin
-Gibberellin
-Cytokinin
-Eten
-Abscisinsyre
Alle disse hormonene styrer veksten på planten som høyde, lengde, blomster, frukt og røtter.
Dyr har også hormoner. De har nesten helt like hormoner som folk.
Hormonproduksjonen endrer seg gjennom livet. Småbarn har mer veksthormoner enn voksne. Etter kvinnenes menopause produserer de mindre kvinnelige kjønnshormoner, og får større påvirkning av testosteron. Det kan gi damer mer hår, muskler og mindre myk hud.
Pubertet
I norsk klima er det den normale alderen for gutter 13-15 års alderen, men hos jenter er det vanligst med 12-13 års alderen. Jentenes produksjon av kjønnshormoner starter i gjennomsnittet tidligere enn hos gutter. Gode levekår har gjort at puberteten kommer tidligere i dag enn før i tida.
Overvekt og moderne kjemikalier kan gjøre at pubertetstegn starter for tidlig, og at gutter får jentelike trekk.
Kroppsvekten og genetisk arv avgjør utseende på pupper. Det er like stor forskjell på hvordan pupper ser ut, som utseendet på andre deler av kroppen.
Når man er forelsket produseres det mer adrenalin. Det er samme hormon som ved stress og frykt, og får oss til å samle krefter og fokusere på bare en ting.
Hår utvikles flere steder på kroppen for å beskytte. Det beskytter både mot kulde, varme og skader.
Gutter og jenter har ikke de samme hormonene. Gutter har testosteron, mens jenter har østrogen og progesteron.
De viktigste typene av hormoner, og hva de styrer:
Aldosteron - balansen av salt og vann i kroppen
Adrenalin – stoffskifte, blodomløpet, reaksjoner på stress
Thyroksin – energi, stoffskifte, vekst
Kalsitonin og parathormon – kalktap fra skjelettet
Østrogen og progesteron – reproduksjonssystemet, brystkjertlene, vekst og utvikling (hos jenter)
Testosteron – reproduksjonssystemet, vekst og utvikling (hos gutter)
Insulin og glukagon – stoffskifte, blodsukkerregulering
Erytropoetin – produksjon av røde blodlegemer
Gastrin – fordøyelsesorganene, leveren, bukspyttkjertel, galleblære
Melatonin – kjønnsmodning og kveldstretthet
Choriongonadotropin – graviditet, veksten av det gule legemet i eggløsningssyklusen
