Svanesong

Denne avskjeden med Sørburøy skulekorps er skrive av Hans Olav Brendberg.

Det finst mange slags fuglar. André Bjerke skreiv om ein fugl som heitte «Pindia-pampistiko-pampibanon». Den er «av farge mørkegul, og er en svært bedrøvet fugl.» Kvifor var Pindia Pampistiko Pampipanon so trist? Han sørga «som en fanget prins/ fordi den slettes ikke fins».

Diktet til Bjerke enda godt likevel:

«Og kan vi ikke si, da mon,

at vi har laget Pindia-

pampistiko-pampibanon?

Så får den sove godt i kveld

fordi den fins allikevel!»

Så det gjorde vi – og Sørburøy Skolekorps har i litt over 16 år vore ein slik songfugl som har kunna sove godt – avdi han ikkje berre finst, han har hekka og trivdest her på øyane lengst vest i Trøndelag. Han har slege ut dei musikalske vengene sine, og henta heider og ære heim til reiret her ute.

Denne månaden syng denne fuglen sin svanesong – etter over 16 år blir han igjen heimlaus, og minst like bedrøva som Pindia Pampistiko Pampibanon. 11. juni held han sin siste konsert – i Lillehammer, på korpsfestivalen til Søre Ål. Etter det flyg han ut i dei evige rømdene.

Men kanskje finst det – ein stad der ute – ei lita øy og ein skule, med ungar som er klare til å læra seg noter og til å pussa messinginstrument. Der han kan slå seg ned, og igjen breida dei musikalske vengene sine. Veit du av ei slik øy, så ikkje nøl.

Det er ein svært vakker fugl.

Om Line

Line Brendberg er virksomhetsleder ved skolen.
Dette innlegget ble publisert i Informasjon. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *